Det var engang… en fin, italiensk kongefamilie

Castello del Valentino er en av Torinos mange historiske bygninger
Castello del Valentino er en av Torinos mange historiske bygninger

Selv om Italia har vært en republikk lenge, spøker etterkommerne av den italienske kongefamilien fortsatt i kulissene. De italienske mediene bruker ofte spalteplass på de yngre medlemmene av familien, som har vokst opp i eksil og har vendt tilbake til Italia nå.

Mai-kongen

Fra 1861 til 1946 regjerte Savoia-familien fra Torino det samlede Italia, men Kong Vittorio Emanuele III la grunnlaget for monarkiets fall. Han valgte nemlig å samarbeide med Mussolini og utnevnte ham til Italias statsminister i 1922. På den måten fikk fascistene fritt spillerom i Italia så lenge de bare respekterte monarkiet. Da 2. Verdenskrig ble tapt til De Allierte overgav Vittorio Emanuele III tronen til sin sønn Umberto II, men allerede i løpet av hans to første måneder som regent (fra d. 9. mai til d. 13. juni 1946) mistet han den igjen. Og sånn oppstod kallenavnet ”Mai-kongen”. En folkeavstemning om å fortsette med monarkiet eller innsette republikk gav flertall for at Italia skulle være en republikk fremover, og det italienske kongehuset ble avskaffet. Familien Savoia måtte reise i eksil og ble fratatt alle eiendommer og privileger.

Torino – Italias hovedstad

Før dette var familien Savoia en ekte kongefamilie, som siden 1563, med noen få avbrytelser, hadde hovedsete i Torino. Byen utviklet seg til et kraftsenter for arkitektur og kultur under familiens innflytelse, og Torino ble det italienske kongedømmets hovedstad i 1861. Mange av Savoia-familiens tidligere eiendommer i Torino kan besøkes den dag i dag, bl.a. Palazzo Reale, Palazzo Madama og Palazzo Carignano. De mange arkadene som dominerer Torinos sentrum kan også føres helt tilbake til kongefamilien, da de ble bygget for at kongen kunne ferdes tørrskodd i byen. Familien hadde også eiendommer andre steder i Italia, blant annet Quirinale-palasset som i dag huser den italienske regjeringen og Villa Ada i Roma.

Se ferieboliger og hoteller i Torino

Savoia-familiens våbenskjold
Savoia-familiens våpenskjold

Savoia-familien i dag

Kong Umberto II levde resten av sitt liv i eksil og kom aldri tilbake til Italia, fordi han helt frem til sin død i 1983 ble nektet innreise – akkurat som resten av familiens mannlige medlemmer. I 2002 blev innreiseforbudet opphevet og deretter begynte Umberto II’s sønn, Vittorio Emanuele og hans barnebarn Emanuele Filiberto å røre på seg. I 2007 saksøkte de den italienske staten for å få erstatning for familiens år i ufrivillig eksil. De mente de hadde krav på mer enn 250 millioner euro i tillegg til noen av de mange eiendommene som tidligere var i familiens eie. Blant annet annonserte Emanuele Filiberto at han ville gjøre krav på Quirinale-palasset i Roma. Men det har blitt med truslene, og fra den italienske stats side har alle krav blitt avvist. Mange italienere mener fortsatt at støtten til Mussolini og de fatale følgene det fikk for det italienske folket er en skamplett på Italias ære, og at familien Savoia ikke har fortjent annet enn skjebnen de fikk.

Reis på ferie til den evige stad, Roma

Rivalisering og fiendeskap

Uansett hvordan man ser på det er det et faktum at det fortsatt er interesse for den italienske kongefamilien. Noe av forklaringen skal nok finnes i Savoia-familiens evne til å tiltrekke seg oppmerksomhet. For eksempel har de mannlige familiemedlemmene fortsatt beholdt deres adelige titler, selv om det prinsipielt ikke finnes en kongelig familie i Italia lenger. Det er nå fire mannlige familiemedlemmer som offisielt kjemper om å stå i spissen for Savoia-familien. De to fetterne, Vittorio Emanuele og Amedeo, som påberoper seg titler som ”Prins av Napoli”, ”Konge av Italia”, ”Prins” og ”Hertug av Aosta”, står i spissen for denne striden. Deres åpenlyse fiendskap og rivalisering skaper med jevne mellomrom omtale i ukebladene og bidrar til den fortsatte oppmerksomheten om Italias kongefamilie, og det til tross for at de hverken har kongerike eller undersåtter lenger.

Man kan undre seg over at det overhodet snakkes om en kongelig italiensk familie den dag i dag, men selv om det kun er snakk om tomme titler og ingen reel makt, kommer man ikke utenom at det fortsatt er en god historie, full av dramatikk, som blir holdt i live med rykter, falske brev og fornektelser.

Eventyret fortsetter i det uendelige – eller i det minste så lenge sladrebladene har lesere.

Tags fra artikkelen
,
Skrevet av
Mer fra Lars

Nye funn på Sicilia omskriver den italienske vinhistorien

Italienerne har laget og drukket vin i mye lengre enn tidligere antatt,...
Les mer

Skriv din kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli vist. Obligatoriske felt er merket med *