Dolce far niente – eller kunsten å gjøre ingenting

Dolce far niente
Kunsten å ikke gjøre noe - dolce far niente - er mer utbredt i Sør-Italia enn i Skandinavia. Her det fredelige livet uten stress på øya Capri.

Italienerne er verdensmestere på å få tiden til å gå uten å gjøre noe som helst. Men hva ligger bakom dette fenomenet? Hvilke kulturelle forskjeller er tydeligst mellom oss skandinavere og italienerne? La oss dykka ned i den italienske livsstilen og få rede på hva vi har å lære fra hverandre.

Jeg har kjørt flere hundretalls mil og besøkt samtlige regioner i Italia. Ingen reise har passert uten at jeg fascineres av italienernes måte å være på, arbeide på og uttrykke seg på. Forskjellene er enormt store mellom Nord- og Sør-Italia, både når det gjelder kultur, business og levestandard. Kanskje kjenner du igjen noe av dette? Du har kanskje også gått rundt i en gammal, autentisk by i Italia og blitt forbløffet over den deilige stemningen og atmosfæren, der stress og bekymringer er like uvanlige som de er vanlige i Norge.

Businessfokuserte Nord-Italia

I Nord-Italia er man betydelig mer påvirket av Nord-Europa, og ikke minst nærheten til Tyskland har gjort at nord-italienerne har blitt mer virksomhetsbaserte og har innsett viktigheten av et høyt servicenivå med alt på stell. For eksempel industribyen Torino med Fiat i spissen, mote- og forretningsmekkaet Milano, og Verona som er en av Italias viktigste byer nær det kommer til internasjonale messer. Både marmormessen og vinmessen Vinitaly lokker besøkende fra hele verden til Verona.

Milano er uden sammenligning Norditaliens kommercielle centrum
Milano er Nord-Italias ubeseirede kommersielle sentrum

Milano står i en klasse for seg selv. 45% av regionen Lombardias næringsliv finnes her i byen. Bl.a. kan jeg nevne stora mediaforetak, telefonselskaper som Rai og Mediaset samt verdensberømte motehus som Giorgio Armani, Dolce & Gabbana, Prada og Gianni Versace. I tillegg til dette har vi bilfabrikanten Alfa Romeo og fotballklubbene AC Milan og Inter som er stora varemerker over hele verden.

Sør-Italia – mer enn organisert kriminalitet

Noe skjer når man kjører fra Roma og fortsetter sørover. Om du selv noen gang har kjørt på den store A1-motorveien i retning mot Napoli har du sikkert fått samme følelse som meg, ikke minst når man kommer frem til den kaos-pregede, fascinerende og livlige storbyen i regionen Campania. Men hva er det som skjer, hva er det som forandrer seg mot nord?
Slik jeg ser det blir gestikuleringen større og tonen høyere, men alltid med en stort glimt i øynene. En del vil nok heve litt på øyenbrynene, mene at det er en myte og litt overdrevet. Neppe! Napoli er i mine øyne en uoppdragen ramp som gjør akkurat det som passer den.

 

En gade i Napoli
En gate i det kaotiske, anarkistiske, men samtidig også rolige Napoli

Men det er også en by som inviterer til en storbyferie du sjelden kommer til å oppleve noen andre steder i Europa. At den lokala mafiaen Camorra har sitt høysete i akkurat Napoli er kanskje ikke så merkelig. Svarte penger og viljen til å jobbe svart (samt motviljen til å betale skatt) har hvilt som et tungt slør over Napoli og resten av Sør-Italia.

Det enkle svaret?

Men hvorfor? Er det så enkelt at man i Sør-Italia har en kultur der hver krone skal havne i egen lomme, og resten av tiden slappes det av med venner på tavernaen eller kaféen? Jeg tror svaret er å finne i historien og det faktum at Sør-Italia har blitt påvirket av alla verdens folk som opp gjennom tiden alle har satt sitt preg på kulturen og livsstilen.

Italienske arbejdere tager sig et hvil
Italienske arbeidere tar seg en pause

Dessuten skiller ikke Sør-Italia seg fra flere andre land sør i Europa. Se på Hellas, Spania og Portugal – land som alle sliter med økonomiske problemer og uvilje mot å arbeide, eller kanskje heller uvilje mot å betale skatt. Denne uviljen eller uvitenheten må landene i Sør-Europa ta på alvor og få rettet på snarest. Først da kan man igjen unne seg å slappe av med venner på den lokala tavernaen eller kaféen.

Familien – den italienske grunnsteinen

Da jeg bodde i Italia kom jeg så nær en italiensk familie man overhodet kan som utlending. Å få bo og leve med italienere i Italia gir et unikt innblikk i det sterkeste som finnes for italienerne, nemlig familien.
Jeg forstod raskt at det er ikke bare økonomiske utfordringer eller boligmangel som gjør at man som voksen bor hjemme hos foreldrene sine til man selv treffer den rette. Båndene til ens foreldre (spesielt til la Mamma) er utrolig sterke.

Familielivet betyder alt i Italien og især moderen har en særlig status i hjemmet
Familielivet betyr alt i Italia, og spesielt mammaen har en viktig status i hjemmet

Mammas ord er ofte lov (naturligvis ofte forankret hos far) og i Italia er det fortsatt svært vanlig at det er mor alene som står for matlagingen i hjemmet, uten innblanding fra far. Her kan vi se en stor forskjell mellom Norge og Italia. I Norge er samholdet og familielivet mer likestilt da fedre vasker, lager mat og tar seg av barna i samme like stor grad som mødrene. Begrep som casalinga (hjemmeværende frue) som for oss nordmenn høre gammeldags og umodent ut er fortsatt naturlige og ukontroversielle begreper i Italia.

Kulturforskjellen

Kan vi da se en forandringens vind blåse over Italia? Jag tviler på det. Den sterke matkulturen, ikke minst regionalt der god, hjemmelagd mat er noe ærbødig, ja nesten hellig. Denne æren og ikke minst stoltheten kommer italienerne aldri til å rikke på.

Det store italienske frokostbord
Det store italienske lunsjbordet med hjemmelagde retter

I Norge derimot har en langt mer stressende hverdag gjort at fastfood-fenomenet blir stadig mer utbredt. Der vi i Norge stolt slår oss på brystet med at samfunnet vårt blir mer og mer eglitært mister vi samtidig en viss grad av de gamle tradisjonene for å lage mat hjemme. Tiden strekker ikke til for at både mor og far skal ha karrierer, hente barna på skole eller i barnehage, for så å stille seg ved komfyren og lage mat som hele familien spiser sammen. Italienerne kommer aldri til å bli like frelst av fastfood-fenomenet som oss i Norge. Det er også derfor det finnes bare noen få fastfood-sjapper i de italienske byene mens de fortsetter sitt inntog i Norge.

Den norske ferietrenden

Jeg snakker daglig med kunder som vil reise til Italia. En tydelig trend viser at vi nordmenn i høyere grad tiltrekkes av den italienske landsbygden. Uttrykk som ”fred og ro”, ”lokalt kjøkken” og ”det ekte Italia” blir alle vanligere ønsker når man bestiller ferie.
Vi har begynt å lære oss uttrykk som ’agriturismo’ som betyr landsted med en eller annen form for egenproduksjon. Her kan du lese min kollega Louises spennende artikkel om agriturismo i Italia.

En ældre italiensk dame lever det rolige liv i en mindre italiensk by
En eldre italiensk kvinne lever la dolce vita (det søte liv) i en mindre italiensk by på landet

Vi vil komme tett på naturen, spise god mat som ledsages av lokalt produserte viner og ikke minst slå oss ned på det lokale torget i en liten by der livet går sin stille gang.

For når alt kommer til alt; hva er vel bedre enn å ”kjenne roen senke seg og ikke gjøre noe som helst” – dolce far niente. Forhåpentligvis kommer vi til å finne en balanse i hverdagen også, stresse mindre og finne tilbake til den norske husmannskosten som vi i generasjoner nøt så godt av.

Vil du tilbringe en ferie uten stress i Italia?

Da er du hjertelig velkommen til å ringe 239 60 873 og snakke med meg eller en av mine kolleger. Du kan også skrive til oss ved å klikke her. Du kan også lese mer om en ferie i det autentiske Italia her, eller se alla våre agriturismi her.

Tags fra artikkelen
, , ,
Skrevet av
Mer fra Marcus

Roma på to måter

Hvor er det beste stedet å bo i Roma? Det spørsmålet stiller...
Les mer

Skriv din kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli vist. Obligatoriske felt er merket med *