En gang i tiden var Sicilia Romerrikets kornkammer, hvis rike jord gav mat til millioner av mennesker og skapte stor velstand på øya. I dag er historien en annen, for den industrielle utviklingen har tømt jorden for næring, minsket det økonomiske utbyttet og gitt dårligere råvarer. Da Giuseppe Li Rosi etter sin fars død ble nødt til å sysselsette seg med landbruk ble det raskt klart for ham at det ikke var spesielt mye kontakt med naturen. Escapeaway besøkte i mai 2016 Giuseppe Li Rosi sammen med journalisten Cecilie Marie Meyer, som bl.a. har skrevet guideboken “Turen går til Sicilia”. Det ble et nytt – og likevel gammelt – bekjentskap med hans arbeide da jeg selv har dyrket noen av de gamle korntypene på min lille eiendom. Bildene i denne artikkelen stammer delvis derfra og delvis fra besøket på “Stazione Sperimentale di Granicoltura di Caltagirone”.
Giuseppe Li Rosi hadde selv forlatt sin families marker i sine unge dager, men da hans far døde og han arvet eiendommen stilte han de vanlige spørsmålene, men fikk et nytt svar. De multinasjonale selskapene som Giuseppes far kjøpte frø av anbefalte behandling av markene med masker, hansker og mange andre midler som skillet ham fra kontakt med naturen. Giuseppe begynte å interessere seg for årsakene til denne fremmedgjørelsen og valgte å gå en annen vei. Han konstaterte raskt at utbyttet han kunne få av jorda si kostet ham så mye i kunstgjødsel og sprøytemidler at overskuddet nærmet seg null. Samtidig ble jorden fattigere og fattigere, og hvert år kostet det litt mer å få ut den samme produksjonen av den. Hans øvrige observasjoner om sykdommer, allergiske reaksjoner og intoleranser, samt glutenallergi, gjorde at han prøvde å dyrke andre kornarter enn dem som var tillatt den gangen. Giuseppe og andre agronomer konstaterte at til tross for at Sicilia tilbake i 1927 hadde hele 291 forskjellige korntyper, så var det i dag kun mulig å anskaffe 52 av dem. De utgjør 50 % av Italias korntyper og 25 % av hele Europas korntyper. Til sammenligning kan det sies at det i USA kun dyrkes 6 (ja kun 6!) korntyper. Hvorfor dyrkes ikke alle de andre lengre? For å finne ut av det begynte Giuseppe å produsere dem igjen og måtte konstatere at man fikk et mindre utbytte. Men han konstaterte også at plantene var langt mindre plaget av parasitter og fuktskader, samtidig som melet som kom fra disse marker ble langt mer fordøyelig. Han begynte å eksperimentere mer og mer.
Jeg har lest et intervju med ham der han erklærer at han var nødt til å dyrke disse korntypene på samme skjulte måte man dyrker marihuana på da de ikke var registrert i de nasjonale og europeiske registrene. Han begynte deretter å blande seg i politikk til han ble utnevnt til president for den regionale institusjonen kalt “Stazione Sperimentale di Granicoltura di Caltagirone” (som kan oversettes til Caltagirones eksperimentelle stasjon for dyrking av korn), hvis grunnleggelse går helt tilbake til perioden mellom de to verdenskrigene. I den forbindelse fikk han mulighet for å registrere korntypene igjen og for å eksperimentere mer med dem. Han samarbeider i dag med universitetene i Palermo og i Firenze som sender ham planter, korntyper og unge agronomer som lærer hvordan man kan dyrke korn med helt naturlige midler. På Stazione Sperimentale di Granicoltura di Caltagirones marker, som ligger tett på Giuseppes eiendom i Raddusa kommune, arbeides det hvert år med de nye korntypene, og det eksperimenteres med hvordan de kan dyrkes ved å kombinere dem på markene slik at plantene hjelper hverandre under utfordrende værforhold eller ved angrep av parasitter. Det er sant at det ferdige produktet koster en del mer og at størstedelen av forbrukerne i dag fortsatt går etter de industrielle varene, men det er også sant at produksjonen og forbruket av de gamle korntypene vokser år for år, og at nye kostvaner og en fornyet interesse for råvarer av høy kvalitet gjør det mulig for ham og mange andre bønder å utforske denne nye veien. Giuseppe har selv slitt i markene, og han har også arbeidet for å distribuere de gamle korntypene blant de sicilianske bøndene. Hans sterkeste argument har vært at de kjemiske midlene kan unngås og at forbrukerne leter etter produkter som ikke forårsaker glutenallergi og andre intoleranser. Resultatet er at flere og flere marker i dag dyrkes helt naturlig.
Det er nå flere møllere, bønder og bakere på øya – og i resten av Italia – som utelukkende arbeider med de gamle korntypene. De benytter helt naturlige metoder for mel-produksjon og baker med surdeig, slik at man i dag har mulighet for å venne seg fra å spise “raffinerte” produkter som inneholder altfor mye sukker og salt. På Sicilia produseres størstedelen av Italias økologiske grønnsaker, og det er flere og flere unge agronomer og bønder som beveger seg langt i retningen av å dyrke avlingene sine fullstendig uten bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler, men uten å bli sertifisert som økologiske bønder… men dette er et kapittel for seg selv som jeg vil fortelle om en annen gang!
Har du lyst til å se de nye korntypene på Sicilia med dine egne øyer?
Velkommen til oss i Escapeaway. Hos oss kan du skreddersy din reise akkurat slik det passer deg, enten med direktefly eller med mellomlanding. Pluss at du kan velge blant våre nøye, utvalgte hoteller.
Pssst…. ikke glem å sjekke ut våre unike Hideaways hoteller. Vi anbefaler også at du leier bil for å få maksimal mulighet til å utforske området du besøker.
Ønsker du å få ferietips, gode tilbud og mye spennende reiseinspirasjon Klikk her og meld deg på nyhetsbrevet vårt
>>> Les mer om Escapeaway
>>> Les mer om våre Hideaways hoteller
>>> Les mer om Italia
