Hva er historien bak de italienske etternavnene?

Hvor kommer italienernes etternavn fra? Få noen av svarene her
Hvor kommer italienernes etternavn fra? Få noen av svarene her

Har din italienske vert en kløft på tuppen av nesen?

Kanskje ikke i dag, men hvis han heter Cicero til etternavn kan du være ganske sikker på at familiens forfader hadde en kløft på tuppen av nesen som i utseende minnet om en kikert (cicer). De italienske etternavnene stammer nemlig i noen grad etter helt personlige personkarakteristikker.

Du heter altså det du er – eller det gjorde man i det gamle Italia

Vi har alle et etternavn, og noen har mer enn ett. Men slik har det ikke nødvendigvis alltid vært, selv om vi vet at det har vært slik i Italia siden historiens vingeslag blafret over det Gamle Roma og Antikkens Hellas. Den gangen var skikken at alle hadde tre navn: Et fornavn som var kallenavnet for den enkelte. Et mellomnavn som typisk var familienavnet, altså slektsnavnet. Og sist, men ikke minst, et etternavn som fungerte som en slags kjælenavn som ble brukt rent praktisk for å skjelne mellom homonymene, altså de fornavnene som hørtes like ut. Og dette siste navnet ble valgt uten noen spesielle kriterier; det kunne komme av farens navn, personens fødested eller av et unikt kjennetegn for hver enkelt person – enten det var positivt eller negativt.

Fresko af Cesare Maccari (1840–1919) med titlen "Cicero anklager Catiline" fra 1889
Fresko av Cesare Maccari (1840–1919) med tittelen «Cicero anklager Catiline» fra 1889

Et eksempel på det siste er den romerske retorikeren Marco Tullio Cicero (død år 43 f.Kr.), som het dette fordi hans forfader hadde en en kløft på tuppen av nesen sin som lignet på en kikert (eller muligens at hans forfedre dyrket og solgte kikerter).

Kunne man hete Kikert i Norge også?

Navngivningen i Italia skiller seg altså en del fra navngivningen i Norge. Her har det vært vanlig å ha et fornavn og et patronym (altså fars navn etterfulgt av -datter, -dotter, -son eller -sen), mens det på 1600- og 1700-tallet ble mer og mer vanlig med slektsnavn i borgerlige miljøer, inspirert av utviklingen i Danmark. Patronym-tradisjonen forble normen på landsbygda frem til 1900-tallet da disse patronym-navnene «stivnet». Det var også vanlig å ta navn etter stedet eller gården man bodde på, noe som gjorde at man endret navn hvis man flyttet. Men rundt 1900-tallet «stivnet» også disse navnene slik at man beholdt navnet selv om man ikke lenger bodde på gården eller plassen navnet viste til. Så med mindre din far, gården eller stedet du bodde på het Kikert var det usannsynlig å få det som etternavn i Norge.

Rundt år 1600 ble det påbudt ved lov å bruke faste etternavn i Italia, for at man lettere skulle kunne identifisere befolkningen. Til sammenligning fikk ikke Norge en lignende navnelov før i 1923, først da ble det påbudt å ha fast slektsnavn i Norge.

Oppkalt etter en farge

Etternavnene som blir brukt i Italia fra 1600-tallet og frem til i dag kan deles inn i følgende grupperinger: 15 % på bakgrunn av utseendet, 35 % fra farens navn, andre 35 % etter fødestedet, 10 % etter yrket og 3 % fordi de har utenlandsk blod i seg, mens de siste 2 % er kristne navn som har blitt tildelt av det kristne samfunnet.

Noen av de vanligste etternavnene i Italia er navnene Rossi og Russo. Begge etternavnene stammer fra en fysisk karakteristikk som ikke er helt erketypisk for italienere, og betydningen av navnene den samme: Begge navnene kommer av det latinske Rubius (rød). Etternavnet har utviklet seg og trekker med seg følgende varianter: Rosso, Rossa, Russi, de Rossi, De Russi, Rubio, Larousso og Lo Russo, Larussa og La Russa. Dessuten har disse formert seg i følgende diminutiver: Rosselli, Rossella, Rossellini, Rossetto, Rossettini, Rossotti, Russetti, Russiani og Russian. Alle er italienske etternavn som stammer fra fargen rød, altså har forfaderen til disse italienske familiene hatt rødt hår eller rødt skjegg.

Den rødhårede fiskerkone er måske ikke bare efterkommer af en rødhåret forfader, men bærer måske tilmed navnet Russo
Denne rødhårede fiskerkonen er gjerne ikke bare etterkommer av en rødhåret italiensk forfader, men bærer kanskje til og med navnet Russa eller Rossella

Et annet utbredt italiensk etternavn er Bianchi (femte-mest utbredte i Italia) og det stammer også fra en farge, nemlig fargen hvit. Dette etternavnet har også mange varianter: Bianchini, Bianconi, Bianchetti m.fl, og ble tildelt en person med lys hud eller lyst hår, mens italienere med etternavnet Nero (Negro, Negri, Negroni m.fl.) har forfedre med mørkt hår eller mørk hud.

Hittebarn eller jernsmed?

Italienerne kunne også bli oppkalt etter deres faglige virke. Mange italienere heter derfor Ferrari (som bilen). Dette navnet kommer av det latinske ordet Faber Ferraris, som betyr jernsmed. Spedbarnet var sannsynligvis ikke utlært smed ved fødselen, men da var nok barnefaren det. Etternavn som stammer fra Ferrari er: Ferraro, Ferrario, Ferraris, Ferrero, De Ferrari, Ferriero, Ferrerio, Ferré og Ferrer. Det er faktisk to etternavn til som også stammer fra faget (jern)smed, nemlig etternavnene Fabbri (smed) og Magnani (milanesisk dialekt for smed).

Italiensk håndværker
En gang i tiden var det vanlig å gi etternavn etter yrke i Italia

Et annet interessant etternavn er Esposito. Det er hovedsakelig et sør-italiensk etternavn, men det har spredt seg til hele Støvellandet. Etternavnet kommer av ordet esposto – det vil si utsatt. (I dag brukes det også om et hittebarn med endelsen «a»: esposta). Og det etternavnet ble tildelt barna som var blitt etterlatt av sine biologiske foreldre, altså hittebarn. Navnet har fått følgende varianter: Spòsito, Esposto og Esposti. De som kun hadde en ukjent far fikk ofte navnet Incerti etter det latinske Incertis Patris.

Til slutt vil jeg bare kort legge til at etternavnet Ignoti (variantene D’Ignoti og D’Ignoto), som er utbredt på Sicilia og i Piemonte, kommer av uttrykket «Figlio d’ignoti (sønn av en ukjent)», mens Innocenti (eller Innocente) er utbredt i Nord-Italia, spesielt i Toscana og Lombardia, og ble tildelt hittebarn som man mente hadde fortjent en bedre fremtid enn den deres biologiske foreldre hadde etterlatt dem til.

Neste gang du møter en italiener har du her en interessant tilnærming til personen, for hvordan så deres forfedre ut? Fremgår det av navnet eller må man grave litt dypere etter et opphav? Har dette vekket nysgjerrigheten din finnes det dessuten mange hjemmesider der du kan lese deg frem til betydningen av de andre italienske etternavnene.

Interessert i flere spennende artikler om italienske tradisjoner? Dykk ned i våre mange artikler om Italias folk og tradisjoner her.

Tags fra artikkelen
, ,
Skrevet av
Mer fra Caroline

Steder i Italia du kanskje ikke har hørt om, men HELT klart bør besøke!

Italias skjønnhet og kultur er så stor og kompakt at landet umulig...
Les mer