Opplev Italias vakreste middelalderbyer

I den lille, liguriske landsbyen Apricale bodde det en gang en engasjert borgmester som mente at Italias mange vakre provinsbyer med middelaldertorg og velbevarte gater og smau fortjente en beskyttelsesordning som kunne sette noen standarder for bevaringen av byenes identiteter, tradisjoner, kulturhistoriske særpreg, kunstskatter, landskapsmessige omgivelser; kort sagt deres kulturarv. Ordningen, som er fra 2001, fikk navnet «I Borghi più Belli d’Italia» –  kan oversettes som Italias vakreste middelalderbyer. Samtidig ville ordningen fungere som veiledende for turister og være et slags kvalitetsstempel på Italias vakreste middelalderbyer. Og sist, men ikke minst, skulle ordningen gjøre det attraktivt for lokale å flytte til disse landsbyene, som i en årrekke har opplevd en befolkningsnedgang – på samme måte som mange småbyer og tettsteder i Norge.

Nå i 2016 finnes det i alt mer enn 250 byer på den prestisjefulle listen og folkene bak har til og med gitt ut en guide som grundig beskriver samtlige byer når det gjelder arkitektur, severdigheter og gastronomi. Vi i In-Italia har under våre utallige inspeksjonsturer og ferieopphold i Italia besøkt et bredt utvalg av disse mer enn 250 byene, og jeg vil naturligvis gjerne dele min – og mine kollegers – begeistring og gode råd med våre trofaste gjester, så nedenfor finner du en liste over syv av de mest severdige i henholdsvis Nord-, Midt- og Sør-Italia.

Nord-Italias vakreste middelalderbyer

Bard (Aostadalen)
Når man kommer kjørende fra Piemonte mod Alpene i Aostadalen, er det første man møter landsbyen og festningen Bard, som plutselig dukker opp som lyn fra en klar himmel på en klippetopp mellom to fjell. Det spesielle med landsbyen er at det kun finnes en gammel bydel – ingen nyere bydeler – i tillegg til at festningen har blitt hjemstedet for kulturelle arrangementer med besøkssenter.

Vil du vite mer om mystiske Bard? Les om fjellbyen og dens severdigheter på hjemmesiden vår her.

Neive (Piemonte)
Utenfor den hvite trøffelens og rødvinenes kultursentrum Alba ligger Neive på en bakketopp – midt blant vinmarker som strekker seg så langt du kan se til alle sider. Her har man passet godt på byen sin, så hvorfor ikke feire det med et besøk på en av områdets vingårder (f.eks. Fattoria San Giuliano) eller på vinbaren La Contea midt oppe i byen?

Orta San Giulio – Ortasjøen (Piemonte)
Orta San Giulio er ubetinget undertegnedes favorittby i Nord-Italia. I tillegg til at byen formelig oser av historie, har den også en fantastisk beliggenhet ved Ortasjøens bredder, og et livlig torg kalt Piazza Motta med utendørsservering – samt en kai der du kan ta båt ut til øya Isola di San Giulio.

Vil du vite mer om Orta San Giulio? Da anbefaler jeg å lese min kollega Mitzis spennende artikkel om byen her.

Havnefronten i Orta San Giulio med udsigt til Isola di San Giulio
Orta San Giulios kai med utsikt mot Isola di San Giulio

Bobbio (Emilia-Romagna)
Når man ankommer Bobbio føler man at man har kjørt langt, men at det var verdt hele turen. Her befinner man seg på grensen til regionene Liguria, Lombardia, Piemonte og Emilia-Romagna. Byens vakreste syn er elva med den romerske broen Ponte Vecchio Gobbo, som har blitt byens symbol.

Apricale (Liguria)
I Apricale finner man borgmesteren som i tidenes morgen lag grunnsteinen for ordningen «I Borghi più Belli d’Italia», noe som ikke er en tilfeldighet. I denne harmoniske og flotte landsbyen heter de fleste Nobbio, Lanteri eller Baixin, og de er med rette meget stolte av deres by, hvis beliggenhet vil få kameraet ditt til å gløde.

Apricale
Apricale med sin nærmest babylonske beliggenhet

Triora (Liguria)
Triora er forhekset og vil utvilsomt også forhekse deg. Byens skumle fortid vil avsløre heksebrenning på 1500-tallet, og man har etter mange års skam og skyldfølelse nå bragt mytene til live igjen med kulturelle arrangementer, heksesuvenirer og uhyggelige begivenheter – spesielt rundt allehelgensaften.

Manarola (Liguria)
Manarola er et organisert virvar av pastellfargede husfasader som kombineres fint med byens ytre rammer – havet og fjellene. Nede ved den lille havnen kjenner man den friske havluften i hår og kinn. Man kan også ta beina fatt til nabobyen Riomaggiore, hvor man underveis kanskje vil kjenne en varm fornemmelse i kroppen når man passerer Kjærlighetsstien (via dell’Amore).

Manarola
Manarola er en av de i alt fem innbydende og flott beliggende fiskerleiene på Cinque Terre-kysten

Toscanas og Midt-Italias vakreste middelalderbyer

Civita di Bagnoregio (Lazio)
Det eiendommelige med Civita di Bagnoregio er beliggenheten på en isolert fjelltopp i et utenomjordisk landskap. For å komme seg til byen må man parkere bilen i den nærliggende byen Bagnoregio og krysse en gangbro til fots. I landsbyens få middelalderhus bor det kun noen få familier.

Scanno (Abruzzo)
Abruzzo er fortsatt en av Italias uoppdagede regioner, og derfor finner du her fortreffelige eksempler på uberørt natur og autentiske middelalderbyer. Scanno er et godt eksempel på dette, med sin særpregede og velkjente profil av byens bygninger fordelt på terrasser. Her setter lokalbefolkningen tradisjoner, håndverk og byfester i høysetet.

Scannos karakteristiske tage
Scannos karakteristiske tak

Torgiano (Umbria)
Torgiano, har ikke det noe med vin å gjøre? Slik vil nok mange tenke, for den maleriske, lille byen er uløselig knyttet sammen med vinfirmaet Lungarotti som har sitt sete her, og som her i byen har opprettet en vinmuseum i Palazzo Baglioni fra sekstenhundredetallet. Her møtes elvene Chiascio og Tiberen, noe som gir den lille byen et helt spesielt preg. Det er nesten som om vannets stille rytme påvirker livets gang. Og når du setter deg ned på en av byens mange barer kan du nyte både den fredelige stemningen og et glass smakfull, lokal vin.

Pitigliano (Toscana)
Hvis du ser for deg at Toscana er et område bestående kun av bølgende bakker, vil du nok ha vanskelig for å tro at du fortsatt er i samme region når du kommer til Det Lille Jerusalem, som Pitigliano kalles på grunn av fordums store konsentrasjon av jøder som hadde flyktet fra Vatikanstatens mindre tolerante atmosfære. Spasér opp og ned langs snirklete gater gjennom byen som formelig er bygget inn i tuffsteinen. Glem ikke å drikke et glass eller syv av den lokale hvitvinen, som gjør de varme sommerdagene enda søtere.

Sperlonga (Lazio)
Sperlonga er et lite stykke Sør-Italia plassert i det sentrale Italia, rett sør for Roma. Det hvitkalkede og høytliggende historiske sentrumet, de lange, hvite sandstrendene og den eksotiske stemningen i byen minner mest av alt om en kystby i Puglia eller på Sicilia. Avstanden til dette idylliske postkortet er omtrent den samme fra Roma og Napoli (ca. 140 km).

Sperlonga
Den vakre middelalder- og badebyen Sperlonga troner på en klippe ved havet mellom Roma og Napoli

Poppi (Toscana)
Hadde Poppi vært kjent hvis det ikke var for dens borg? Neppe, for selv om byen er både billedskjønn og hyggelig med de mange små gatene og smauene er det ingen diskusjon om at den imponerende borgen som troner over byen og kan sees i mils omkrets er og blir et varig minne fra besøket. Casentinodalen er forresten full av slike små, maleriske byer som er verdt en spasertur: Pratovecchio, Stia, Bibbiena og mange flere.

Sovana (Toscana)
At Sovana er en av Italias vakreste «borghi» vil nok de fleste motsi, men at den er en av de minste er udiskutabelt. Den eneste grunnen til å bruke mer enn 10 minutter her er at det er så idyllisk og så mye å se, for på den tiden kan du gå fra ene enden av byen til den andre og tilbake igjen uten hastverk. Gå inn i den lille kirken Santa Maria og se ciboriet fra 8oo-tallet og freskene, legg merke til den forfalne borgen ved inngangen til byen, og tenk over tidenes foranderlighet, når du står foran den store domkirken på et tettsted som i dag har 125 innbyggere.

Sør-Italias vakreste middelalderbyer

Atrani – Amalfikysten (Campania)
Nær Amalfi, som er enhver Amalfikyst-turists must see, ligger Italias nest-minste kommune Atrani; godt gjemt fra veien for turistbusser og turisthorder. Det er langt fra alle som finner veien inn til denne hyggelige, lille byen med dens intime torg og gode fiskerestauranter ved havet. De som liker å trø utenfor allfarvei vil i Atrani finne en ganske liten og urørt oase.

Atrani
Atrani sett fra havet

Locorotondo (Puglia)
På et høydedrag i den flotte og interessante Itriadalen finner man Locorotondo, eller ”u Curdunn” som de lokale sier. Byen preges av den fascinerende domkirken San Giorgio og de små gatene og smauene, og mellom husene kan man bakgrunnen skimte det eksotiske landskapet med de små, kjegleformede trullihusene. Fra Locorotondo er utfluktsmulighetene mange, ikke bare i Itriadalen, men også langs den forrevne klippekysten mellom Bari og Brindisi.

Otranto (Puglia)
Byen kalles også «Porten til Østen» og det er ikke uten grunn – det er Italias østligste by. Tyrkerne brukte i 1480 Otranto som inngang til en blodig invasjon av Salento-halvøya. På klare dager kan man skimte Albanias fjell i horisonten bak Adriaterhavet. Blant byens største attraksjoner kan vi nevne den aragonesiske borgen (år 1491) og det enorme mosaikkgulvet med religiøse motiver i byens domkirke (år 1088). Byen er et mekka for historieinteresserte, men de badeglade besøkende blir også fornøyde. Byen kan skryte av å ha noe av Italias reneste badevann, så det er bare å finne frem badetøyet!

Cefalù (Sicilia)
Cefalù har alt: en enestående, historisk bykjerne med normannisk særpreg, en ruvende klippetopp med en gammel festning på toppen og en lang, bred sandstrand som fortsetter lengre enn øyet kan se. Kort sagt – her finner du hele pakken og mer til: Stemningsfulle gater, mange spisesteder, siciliansk gatestemning og ranke palmer.

Cefalù
Cefalù har (nesten) alt

Morano Calabro (Calabria)
Morano Calabro har en besynderlig form som mest av alt minner om en pyramide eller kjegle som hviler opp langs en fjellskrent. Byen, som på lokal dialekt heter Murènu, ligger flott og himmelropende til med scenografiske fjell rundt seg, som kulminerer med det 2.248 meter høye Monte Pollino i bakgrunnen. På byens høyeste punkt finner man borgen fra år 1490 med meget pene hjørnetårn.

San Marco d’Alunzio (Sicilia)
Ønsker man å komme seg litt vekk fra kystens turistmasser er tilbaketrukne og høytliggende San Marco d’Alunzio et godt alternativ. Byen er velholdt, gjestfriheten er til å ta og føle på, og utsikten over Middelhavet med de Eoliske Øyer i bakgrunnen en visuell tilfredsstillelse uten sidestykke.

Bosa (Sardinia)
På Sardinias vestkyst, sør for Alghero, ligger en av Sardinias autentiske og mest farverike byer; Bosa. Her kan du oppleve det ekte Sardinia, både med tanke på maten, folket og kulturen. På byens to torg samles lokalbefolkningen om kvelden for å nyte dagens siste solstråler og hverandres selskap. De få besøkende blir raskt forelsket i byen, og det er egentlig ikke så underlig. For hva mer kan man ønske seg enn en hyggelig og autentisk by, varm gjestfrihet og fine sandstrender rett rundt hjørnet.

Bosa
Bosas fargerike hus bidrar til den herlige stemningen som hersker over byen.

Det Oransje Flagg – «Bandiera Arancione»

I tillegg til «I Borghi più Belli d’Italia» har det italienske byrået tilsvarende norske Ving, nemlig «Touring Club Italiano», tatt initiativ til enda en kvalitetsordning som bygger på gode overnattingsmuligheter, fremtredende kulturhistoriske minnesmerker, en sterk, lokal identitet og et bredt kulturelt utvalg. Denne listen har fått navnet Det Oransje Flagg. Kriteriene for å få plass på listen er at landsbyens innbyggere ikke overstiger 15.000 og byen ikke ligger langs kysten.

Det Oransje Flagg så første gang dagens lys i regionen Liguria i 1998, som et forsøk på å bevare de små landsbyene i Ligurias innland – det skjedde i Sassello i Savona-provinsen. I kjølvannet av den positive mottagelsen ønsket man å utvide konseptet til hele Italia, og dermed fullende listen med det ypperste innen Italias fornemste og mest besøksverdige landsbyer.

San Gimignano
San Gimignano er noe så enestående som en liten by som ikke har endret noe særlig på utseendet siden Middelalderen, og som er kjent og besøkt for sine eksisterende 15 tårne, som i høy grad preger bybildet i dag.

På nåværende tidspunkt figurerer alle Italias 20 regioner på listen med Det Oransje Flagg – i alt 215 landsbyer. At systemet allerede har blitt en suksess bevitner de 1786 landsbyer som har sendt søknad til Touring Club Italiano om. Men når man først har blitt tatt med på listen kan man ikke lene seg tilbake og hvile på laurbærene: To landsbyer har allerede opplevd å bli fjernet fra den prestisjefylte listen, for landsbyene underlegges nemlig kontrollbesøk og vedvarende analyser.

Vi i In-Italia har besøkt mange landsbyer med Det Oransje Flagg, og blant dem vil jeg gjerne fremheve et par:
Jeg begynner sørfra med Morano Calabro i Calabria; Caprarola og Tuscania i Lazio; Lucignano, San Gimignano og Montalcino i legendariske Toscana; Dolceacqua, Apricale, Triora og Castelnuovo Magra i Liguria (Den Italienske Riviera); Malcesine ved Gardasjøen og til slutt Barolo, Monforte d’Alba, Neive og Orta San Giulio i regionen Piemonte.

Vil du vite mer om en ferie i en av Italias middelalder-byer?

Ring oss på 239 60 873 og snakk med én av våre eksperter på området eller skriv til oss her.

Hvis du er interessert i mer lesestoff om middelalderbyer i Italia, bør du også lese min kollega Marcus sin anbefaling av designhoteller i italienske middelalderbyer her.

Tags fra artikkelen
, ,
Skrevet av
Mer fra Allan

Finn Italias (kanskje) flotteste strender

Hvilke strender er de flotteste i Italia? Det finnes det selvfølgelig ikke...
Les mer

Skriv din kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli vist. Obligatoriske felt er merket med *