Is, is, is! Få en innføring i den italienske isverdenen

Italiensk is
Få en innføring i den italienske isverdenen, og sørg for at du er helt med på notene når din neste cono (kjeks), brioche (søt bolle med is) eller coppa (beger) skal bestilles i isbaren i Italia

Navnene på de italienske issortene er mange, og vi kan vel alle nevne et par stykker. Kanskje favoritt-isen din er stracciatella, zuppa inglese, cassata eller den krokante nocciola, søte bacio eller klassiske sorbetto al limone? Her er det med andre ord noe for enhver smak.

I denne bloggartikkelen vil jeg forsøke å gi deg en munnvannsfremkallende innføring i den italienske isverdenen, og sørge for at du er helt med på notene når din neste cono (kjeks), brioche (søt bolle med is) eller coppa (beger) skal bestilles i isbaren i Italia. Er det derimot lenge til neste besøk i Støvellandet, så gir jeg deg også oppskriften på hvordan lengselen etter Italia kan kureres. Men først litt om den italienske isens historie.

Den italienske isens historie i korte trekk

Den italienske isen har en lang historie, og lysten etter disse kalde godbitene kan dateres helt tilbake til Horats (65 – 8 f.Kr.) og Virgils (70 – 21 f.Kr.) tid! Begge beskriver hvordan store isblokker fra kaldere destinasjoner ble gravd ned og brukt til å både kjøle ned varer og til å lage en slags isdrikk av knust is og fruktsaft eller datidens luksusvarer, som honning og melk. Noe som vi i dag bedre kjenner som slush, og der frukt, melk og honning er byttet ut med e-stoffer på våre breddegrader, men som fortsatt nytes i stor grad under navnet «granita» i Italia. Man eksperimenterte også med å lage det vi kjenner som sorbet ved å fryse ned snø blannet med fruktmos, tilsatt honning. En av Keiser Neros (år 37 – 68 e.Kr.) absolutte favoritter. Det sies å være ham som oppfant sorbeten, men oppfinner kan man likevel neppe kalle ham, for kilder forteller nemlig at kineserne hadde laget en lignende blanding flere årtusener før ham.

Og det er spesielt kinesernes ismakeri som igjen på slutten av 1200-tallet skyter i gang nok en isbølge i Italia, da den oppdagelsesreisende Marco Polo vender hjem fra sin lange tur rundt i verden med en uimotståelig oppskrift på lekker is. Isen vinner mer og mer innpass – først i de høyerestående kretsene og senere hos almuen. Den kalde søtsaken hadde bl.a. en viktig rolle på bryllupsmenyen, da den florentinske prinsesse Katarina av Medici (1519 – 1589) som 14-årig ble gift i Frankrike med Henri de Valois; da ble det medbragt flere ismaskiner fra Italia. Dessverre var kulden ikke bare å finne i ismaskinene, men også i forholdet deres.

Is-vafler i Italien
Husk at hvis du bestiller en is i kjeks så heter det «cono» på italiensk….
Italiensk is
Du kan også velge å spise isen i beger som denne unge kvinnen; da skal du bruke ordet «coppa»…
Italiensk isbar
Det er nok å velge mellom i en italiensk isbar. Lengre nede i artikkelen kan du se de vanligste smaksvariantene av italiensk is…

Samtidig som isens popularitet bevegde seg utenfor Italias grenser, ble isens konsistens også mer kremete, slik vi kjenner den i dag. Takket være et par italienske pionerer, Sig. Costelli og Sig. Couteaux, skjedde det mye innenfor isens utvikling, spesielt på 1600-tallet, da de i Paris hadde hell med å forfine tilberedningsmetodene og gjøre isen til en meget ettertraktet rett. Spesielt den overdådige franske solkongen Ludvig d. XIV (1638-1715) og hans hoff lot seg trollbinde av isen. I dag er isen heldigvis blitt allemannseie igjen, variasjonene er mange og den italienske isen er elsket av mange, uansett hvor i verden man måtte komme fra.

«Neste! Hva vil du ha»?

Det kan virke ganske uoversiktlig når man står i en overfylt iskiosk i Italia og knapt nok kan finne plass til å komme frem og lese navnene på isene i monteren. Ofte gjelder førstemann-til-mølla hva betjening angår, og for en tilbakeholden og kø-elskende nordmann kan det ta sin tid å få ekspedientens oppmerksomhet – for her gjelder det å ha spisse albuer, og italienerne er små, raske og erfarne isbargjengere som ikke er redde for å snike. Derfor kan det lønne seg å investere litt tid i et kort hjemmestudie for å gjøre opplevelsen i isbaren i Italia enda bedre. Tenk om man på avstand – hvis det er trengsel – kunne peke ut sine isfavoritter, og samtidig forstå hva ekspedienten faktisk sier og kanskje til og med forsøke seg på å bestille på klingende italiensk! Dette utløser ofte smil hos de hyggelige ekspedientene – og kanskje en ekstra kule is for innsatsen.

Her får du en gjennomgang av de vanligste smaksvariantene og klassikerne:

Amarena: Melkeis med lekre kirsebær og kirsebærsaus.

Bacio (’batjo): Oppkalt etter de berømte sjokoladekyss fra Perugia i Umbria. En god sjokoladeis med hasselnøtter og nougat.

Cassata siciliana: Is laget med ricottaost og kandiserte fruktstykker og noen ganger også med marsipanstykker.

Fiordilatte: Tradisjonell melkeis uten vaniljesmak.

Nocciola (‘notjola): Melkeis med hasselnøtter.

Puffo (betyr «smurf»): Sjelden smurfeblå is-utgave. Graden av e-stoffer er ukjent.

Stracciatella (’stratjatella): Vaniljeis med sjokoladebiter.

Tiramisù (betyr «trekk meg opp» – en energi-bombe!): Melkeis med espresso, mascarpone og marsala. Kunne du tenke deg å kaste deg ut i å lage den selv? Ta en titt på Mamma Luisas populære oppskrift på Tiramisù her.

Zuppa inglese (betyr «engelsk suppe»): Melkeis med kakekrem, kakao og myke kakestykker.

Mange opplever at den italienske is ligger lettere i magen sammenlignet med den gode, gamle norske fløteisen. Forklaringen kan være at den italienske isen er laget av melk, mens den tradisjonelle norske er laget av fløte – som navnet tilsier. Og velger man sorbetis helt uten melk, føles denne enda lettere da væsken benyttet her er vann og fruktsaft og kun litt melk av og til.

Citron-is dekoreret med mynte
Sitron-is dekorert med mynte
Italiensk is med jordbær og citron
…og her med jordbær OG sitron…

Is-parlør

Her får du en nyttig is-ordbok som du kan bruke hvis du våger deg ut på å bestille isen på italiensk:

Is = gelato
La cassa = kassen
Scontrino = kvittering
Cono = kjekt
Brioche = myk bolle
Crepes = pannekaker
Coppa = beger
Fazzoletto di carta = papirserviett
Cucchiaio = skje
Un gusto = 1 smaksvariant
Due/tre/quattro gusti = 2/3/4 smaksvarianter
Latte = melk
Frutto = frukt
Sorbetto = sorbet
Noci (’notji) = nøtter
Granita = knust is med saft/limonade
Frullato = milkshake/smoothie
Senza zucchero = uten sukker
Grazie = takk
È buono! = den er god!
Non mi piace = den liker jeg ikke

Iskalde tips

Tips nummer 1: Husk at når du kjøper isen din i Italia så henvender du deg først i kassen og meddeler hva du vil kjøpe. Deretter betaler du og får en kvittering. Denne tar du med til is-monteren og gir til ekspedienten, så hun/han kan se hva du har valgt. Og så er det bare å velge de smaksvariantene som tiltaler deg mest.

Tips nummer 2: Noen isbarer i Italia lager is på den enkle, men også triste måten. De blander smaksgivende pulver sammen med en nøytral melkeismasse og vipps; er isen klar. En slik bananis har ikke sett skyggen av bananer og smaken er også litt syntetisk. Og det er ikke helt det samme å spise en nøtteis som ikke knaser litt. Jeg anbefaler derfor at du velger isbar med omhu, helst en god isbar der du vet at det brukes ekte varer i tilberedningen. Et godt tips er å se hvor de lokale henger – det indikerer som oftest hvor den gode isen finnes.

 

Er du interessert i å vite mer om italiensk is?

Så les Mamma Luisas lekre oppskrift på italiensk romarin-is her eller ring en av våre eksperter på 239 60 873 og få noen gode råd om hvor i Italia du kan finne den beste isen!

Tags fra artikkelen
, ,
Skrevet av
Mer fra Mitzi

Italias Karibia: Få tips om noen av de beste strendene på Sardinia

Hvis du er på vei til Sardinia på sommerferie, eller har planer...
Les mer

Skriv din kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli vist. Obligatoriske felt er merket med *