Når man leser seg fram til hva som er verdt å se i Italia, og ikke minst i Roma, vil man gjentatte ganger møte begrepene renessanse og barokk; de to mest betydningsfulle kulturelle epokene i Italias historie. Renessansen omtales temmelig konsekvent som italiensk kulturs glansperiode, mens barokkens rykte er noe mer blandet. Nå trenger vi heldigvis ikke å være dommere, men kan nøyes med å være tilskuere til en fascinerende fortids forskjellige uttrykksformer. Og som det vil fremgå, er barokken ikke så ille som sitt rykte.
Renessansens inntog
Renessanse betyr ”gjenfødsel”. Ordet betegner en epoke som så seg selv som ny, der man forlot den tidsalderen som man nedlatende begynte å betegne som middelalderen, mens man gjenfant oldtidens landvinninger i kunst, håndverk og teknikk. I maleriet fant man perspektivet, i skulpturen søkte man å gjenskape den menneskelige anatomi. Renessansen blomstret i Toscana og Nord-Italia allerede på 1400-tallet. Den nådde til Roma rundt år 1500, mens den kun streifet Sør-Italia.
Det var også en periode der kunsten og kunstnerne var budet tett sammen med tidens voldsomme idealistiske og politiske motsetninger. Michelangelo er utvilsomt renessansens fremmeste representant både innenfor arkitektur, maleri og skulptur. Og skal man velge et enkelt eksempel på hva renessansen utrykte, må det være hans store David-statue. En kopi av denne skulpturen troner over Firenze og symboliserer republikkens seier over fyrsteveldet og pavelig autoritet. Originalen finner man også i Firenze, nemlig på museet Galleria dell’Accademia.
Les om alle våre ferieboliger og hoteller i Firenze her
Barokkens overtakelse
Rundt år 1600 hadde det kunstneriske uttrykket flyttet seg så langt fra renessansens utgangspunkt at ettertidens kunsthistorikere har valgt å gi den følgende tid en ny betegnelse: barokken.
Det var en politisk resignert periode, der den katolske kirke stilte krav til at kunsten i høyere grad skulle stille seg i den rette tros tjeneste. Kunstnerne fordypet seg nå i fullstendiggjørelsen av form og detaljer, men samtidig søkte de sterke og prangende effekter som kunne tjene som utstillingsvindu for kirkens storhet. Som pavens egen by ble Roma derfor en slags barokkens hovedstad. Det er denne epokens plasser, fontener, herskapshus og kirkeutsmykninger som preger byen den dag i dag. Som eksempler kan vi nevne Trevifontenen, Petersplassen og fontenene på Piazza Navona.
I tillegg til i Roma satte barokkarkitekturen sitt preg på spesielt Sør-Italia, ikke minst den østlige delen av Sicilia, der det store jordskjelvet i 1693 bokstavelig talt gav plass til at man kunne skape nye bysentre i ren barokkstil.
Forskjeller og likheter
Renessansens arkitektur fokuserer på proporsjonene og kan ofte virke litt streng i uttrykket. Barokkens bygninger er omvendt preget av sirlighet, lek med perspektiver og utsmykning med statuetter og relieffer. De betegnes generelt sett som overdådige, men røper også ofte fantasifullhet og iderikdom.
I skulpturer og malerier dyrker renessansen spesielt menneskekroppen etter antikkens forbilder. Men også her er formens styrke som regel dens avmålte uttrykk; tenk bare på Leonardo da Vincis “Mona Lisa” med det nesten umerkelige smilet. Det er vanskeligere å kategorisere barokkens uttrykk. I malerier bikker det nesten over til overdrivelse, men samtidig utvikler tidens kunstnere en beundringsverdig teknisk forfinelse – skulptørene forfiner teknikkene sine slik at marmoren virker nesten levende.
Les om alle våre ferieboliger og hoteller i Roma her
Renessansens uomgjengelighet
Millioner av turister tar ikke feil. Det er vanskelig å betegne renessansen som andet enn uomgjengelig. Lite kan måle seg med Firenze, der sen middelalder og renessanse smelter sammen, og der Michelangelos enorme David-statue skuer ned over byen som et symbol på byens selvbevissthet. Byens palasser og deres tunge konturer forteller om Medici-familiens makt, og Brunelleschis kuppel står som et monument over en revolusjon i arkitekturen.
Og nesten ikke noe kan måle seg med Botticellis eterisk yndefulle, og samtidig meget kjødelige kvinnefigurer i hans verdensberømte malerier ”Venus’ fødsel” og ”Primavera”, som henger på Firenzes Uffizzi-museum.
Firenze er stedet for å oppleve en konsentrert versjon av renessansen, men den kan nytes mange andre steder i Toscana og på Po-sletten også – og naturligvis i Roma.
Renessansens fotfeste utelukker ikke barokkens perler
Renessansens stødige fotfeste i den italienske kulturen utelukker imidlertid ikke at det kan lønne seg å gå på jakt etter barokkens perler. I Roma blir man lett lei av barokktidens mange fløtefasader og englebarn med bollekinner, men det er absolutt verdt bryderiet å oppsøke f.eks. Berninis skulptur eller Borrominis finurlige arkitektur. Man kan også få små brosjyrer på byens mange turistkontorer med presise anvisninger til hvor man finner dem. I Sør-Italia lokkes man av Lecce i ”støvelhælen” med dens luftige og lette barokkarkitektur, det myke, romantiske kveldslyset på Siracusas domkirkeplass eller det honningfargede skjæret over den lille sicilianske byen Notos sentrum.
Les om alle våre ferieboliger i Siracusa her
Et passende sted å bli introdusert til barokken er i den litt avsidesliggende kirken San Francesco a Ripa, i Romas Trastevere-kvarter. Her finner du Berninis skulptur av den hellige Ludovica. Kroppen og ansiktet hennes avspeiler, på typisk barokkmanér, en voldsom sjelelig lengsel etter å nå det himmelske, og perfeksjonist Bernini har skapt en figur som nesten står levende for beskueren.
Velkommen til oss i Escapeaway. Hos oss kan du skreddersy din reise akkurat slik det passer deg, enten med direktefly eller med mellomlanding. Pluss at du kan velge blant våre nøye, utvalgte hoteller.
Pssst…. ikke glem å sjekke ut våre unike Hideaways hoteller. Vi anbefaler også at du leier bil for å få maksimal mulighet til å utforske området du besøker.
Ønsker du å få ferietips, gode tilbud og mye spennende reiseinspirasjon Klikk her og meld deg på nyhetsbrevet vårt
>>> Les mer om Escapeaway
>>> Les mer om våre Hideaways hoteller
>>> Les mer om Italia
